Ei landsens kvinne blant byens fremste

Lærerinne Petrine Stafset ble den første kvinnelige varaordfører i Ålesund. (Foto fra Aalesunds Museums arkiv.)

“Jeg gikk på Aspøy nye Skole fra 1926-33.   I første og andre klasse hadde jeg Petrine Stafset som lærerinne,  fra tredje til syvende klasse lærer Sigurd Vang.  Greie lærere begge to.”

Slik kan vi få et moderne møte, gjennom en minneserie på data, med ei kvinne som var med og preget livet til generasjoner av ålesundere i første halvdel av det forrige århundre. Det er svensk/norske Alf Andersson som på denne måten gir et barns opplevelse av skolehverdagen på Aspøya. Han har selvsagt mye mer å fortelle fra oppvekst, sosiale kår, skole og leik i Ålesund. Men i denne sammenhengen var det lærerinna, Petrine Stafset, som skulle fram.

  Vi er tilbake i ei tid da forskjellen mellom by og land var adskillig større enn i dag. En reise til selveste byen rundt 1920 var en begivenhet, et minne som ble bevart for resten av livet.

  Kanskje var det annerledes for Petrine. For hun kom, ble værende og ble lagt merke til. Født på Stavset i Skodje kommune i 1883, som en av sju barn; fem jenter og to gutter. Var med på det meste av arbeid heime på garden i oppveksten, som barn flest på den tida. Men som jente hadde hun ingen framtid der. Odelsretten hørte guttene til. Jentene ble gjerne -tauser; tjenestetauser eller gardstauser. Noen flyttet til byen som hushjelp, andre begynte på fabrikk. Og helst skulle de selvsagt bli gift – forsørget.

  Petrine tenkte annerledes. Hun ville utdanne seg, bli lærerinne. Snakk ikke om -lærer- for det var det karene som ble. Petrine reiste til Volda og tok lærerskolen. Siden arbeidet hun som lærerinne i hele sitt yrkesaktive liv.

  Lærerinne-karrieren i Ålesund, den nybygde steinbyen ved havet, startet i 1912. Først ved den gamle barneskolen, en av de få bygningene som sto igjen etter den katastrofale bybrannen i 1904. I 1922 sto den nye, praktfulle skolen klar til bruk. Mest som et Soria-Moria-slott, med tårn og spir som reiste seg mot himmelen. Det var hit han kom, syvåringen Alf Andersson fra Nedre Strandgate 28 i 1926. En spent førsteklassing som fikk møte lærerinnen Petrine fra Stafset.

Likestilling var selvsagt

For byen Ålesund ble Petrine Stafset mye mer enn ei dyktig lærerinne. Kampen for kvinners rettigheter måtte føres av kvinnene selv. Petrine var en av disse, rett og slett fordi hun opplevde likestilling som selvsagt. Hun engasjerte seg tidlig politisk i arbeiderbevegelsen, kom med i bystyret, formannskapet og en rekke kommunale komiteer.

  Kvinnelig ordfører har Ålesund aldri hatt, men byens første kvinnelige varaordfører ble nettopp Petrine, i 1925. Først i 1972, snart 50 år etter, kom den neste kvinnen som fikk dette vervet, Dagmar Sandvig.

  Et eksempel på at det selvsagte likevel ikke er så selvsagt, finner vi i Harald Gryttens omtale av Petrine Stafset i boka ”100 år – 100 navn”, utgitt av Sunnmørsposten i år 2000. Her fortelles det om et budsjettmøte, der spørsmålet om lønnsøkning for flere kommunalt ansatte var tema.

  Sammen med flere av de mannlige representantene stilte Petrine opp for de som mente seg underbetalt. Forslag om lønnsøkning fikk flertall, helt til spørsmålet om bedre lønn til en kvinnelige bibliotekar kom på sakskartet. Da fikk alle de mannlige formannskapsmedlemmene et akutt tilfelle av sparesjuka, og Petrine Stafset kom i klart mindretall. Så den stakkars bibliotekaren måtte pent klare seg uten lønnsøkning

  Petrine Stafset var med i Ålesund bystyre og formannskap fra 1932 til 1940, da den tyske okkupasjonsmakta kasta de folkevalgte på dør. Men enda i ti år fortsatte hun med sitt virke i skolen. Hun trakk seg tilbake i 1950, men ennå er det mange godt voksne ålesundere som husker barneåra på Aspøyskolen, der selveste lærerinna, frøken Petrine Stafset, regjerte på kateteret.