Brudeegg til Titanicskip

Her er det høflige, men negative svaret fra Titanic-rederiet, White Star Line, datert Liverpool, tre uker etter det tragiske forliset.

Et uhyggelig kor av redselsskrik fylte den svartstille, iskalde havflata langt nord i Atlanteren, natt til 15. april 1912. Skipet som ikke kunne synke, ”Titanic”, hadde kollidert med et isfjell og var i ferd med å gå ned. Av de vel 2200 om bord var det bare 706 som overlevde. Mellom disse var Olaus Jørgensen Abelseth (25), Ørskog, Karen Marie Abelseth (16), Ørskog og Anna Kristine Salkjelsvik (21) fra Skodje.
Tre andre sunnmøringer omkom: Peter Andersen Søholt (19), Sjøholt, Sigurd Hansen Moen (27), Ålesund og Adolf Olsen Humblem (42) fra Humla.
Verdens største skipskatastrofe var er faktum.
Meldinga om den ufattelige tragedien nådde også Ålesund, der Ole Martin Brude åtte år tidligere, hadde presentert sin spesielle, overbygde livbåt ”Uræd”. Ved å seile båten fra Ålesund til østkysten av Amerika hadde Brude bevist at overbygde livbåter som ”Uræd” gir sjøfarende helt andre muligheter til å overleve, enn ved bruk av åpne livbåter.

Brude selv emigrerte til USA i 1908, men selskapet han hadde startet i 1905, ”Aktieselskapet Brudes Livredningsbaad Uræd”, holdt fremdeles til i Ålesund, nå under forretningsmannen Michael Meldahls ledelse. Salget av ”Brudeegg” var i hovedsak rettet mot redere av handelsskip, men interessen var laber. Skipskatastrofen i Nord-Atlanteren fikk Meldahl til å se muligheten av å komme inn på et helt annet marked, passasjerskipene.



Vel to uker etter”Titanic”-tragedien går der et innholdsrikt brev fra Aktieselskapet Brude i Ålesund til Titanics rederi, White Star Line. Brevet er skrevet av Michael Meldahl, som selvsagt uttrykker sin medfølelse i forbindelse med forliset. Deretter vender han oppmerksomheten mot den revolusjonerende nye livbåttypen som bygges i Norge, de overbygde livbåtene av ”Uræd”-typen:

-Vi har ennå ikke fått plassert vår nye livbåttype på så mange skip, men de som har fått slike båter kan ikke lovprise de høyt nok, skriver Meldahl. Han viser til en episode i 1908, der kapteinen om bord i lasteskipet ”Baltic” lekte seg i bølgene utenfor den engelske byen Amble, med sitt 14 fots Brudeegg.
-Med slike livbåter kan passasjerer og mannskap gå om bord direkte fra dekk og være under tak til redningen kommer, framhever Meldahl, og avslutter:
-Vi kan spesialtilpasse livbåter av Uræd-typen til den størrelse som rederiet ønsker.

Svaret fra det katastroferammede rederiet, White Star Line, kommer prompte. Alt 6. mai dateres et brev til Aktieselskapet Brudes Livredningsbaad Uraed, Aalesund, Norge.
Der takker rederiet, høflig, men kort, for omtanken. Men noe livbåtkjøp kommer ikke på tale. Omsatt til datidens norsk lyder svaret slik:

”Gode herre. Vi er i besittelse av Deres ærede av 1. Mai denne måned, og vil takke så meget for det bry De har gjort Dem ved å skrive til oss og tilby Deres assistanse i respekt for det forferdelige tapet av S.S. ”Titanic”. Dessverre kan vi ikke benytte oss av Deres tilbud. I slike saker er det våre skipsbyggere som gir oss råd”.

Det ble derfor aldri noe Brude-egg om bord i ”Titanic”s søsterskip, ”Olympic”, eller andre store passasjerbåter over Atlanterhavet. Og selv om svaret fra rederiet var nedslående for et allerede hardt kjempende livbåtselskap i Ålesund, må det også sees i en annen sammenheng:
I rettsaken som fulgte etter ”Titanic”s forlis, ble spørsmålet om ansvar for redningsutstyret meget sentralt. Rederiet skyldte på skipsbyggeren, skipsbyggeren på rederiet.
Sett i en slik sammenheng ble svaret til Brude-selskapet ikke bare et avslag på tilbudet om nye livbåttyper. Det ble også et innlegg i den pågående striden om ansvarsforhold knyttet til sikkerheten for passasjerer. En strid som for øvrig klarla at dette var skipsbyggernes ansvar.