Brudeegg til Titanicskip

Her er det høflige, men negative svaret fra Titanic-rederiet, White Star Line, datert Liverpool, tre uker etter det tragiske forliset.

Et uhyggelig kor av redselsskrik fylte den svartstille, iskalde havflata langt nord i Atlanteren, natt til 15. april 1912. Skipet som ikke kunne synke, ”Titanic”, hadde kollidert med et isfjell og var i ferd med å gå ned. Av de vel 2200 om bord var det bare 706 som overlevde. Mellom disse var Olaus Jørgensen Abelseth (25), Ørskog, Karen Marie Abelseth (16), Ørskog og Anna Kristine Salkjelsvik (21) fra Skodje.
Tre andre sunnmøringer omkom: Peter Andersen Søholt (19), Sjøholt, Sigurd Hansen Moen (27), Ålesund og Adolf Olsen Humblem (42) fra Humla.
Verdens største skipskatastrofe var er faktum.
Meldinga om den ufattelige tragedien nådde også Ålesund, der Ole Martin Brude åtte år tidligere, hadde presentert sin spesielle, overbygde livbåt ”Uræd”. Ved å seile båten fra Ålesund til østkysten av Amerika hadde Brude bevist at overbygde livbåter som ”Uræd” gir sjøfarende helt andre muligheter til å overleve, enn ved bruk av åpne livbåter.

Brude selv emigrerte til USA i 1908, men selskapet han hadde startet i 1905, ”Aktieselskapet Brudes Livredningsbaad Uræd”, holdt fremdeles til i Ålesund, nå under forretningsmannen Michael Meldahls ledelse. Salget av ”Brudeegg” var i hovedsak rettet mot redere av handelsskip, men interessen var laber. Skipskatastrofen i Nord-Atlanteren fikk Meldahl til å se muligheten av å komme inn på et helt annet marked, passasjerskipene.

Ei landsens kvinne blant byens fremste

Lærerinne Petrine Stafset ble den første kvinnelige varaordfører i Ålesund. (Foto fra Aalesunds Museums arkiv.)

“Jeg gikk på Aspøy nye Skole fra 1926-33.   I første og andre klasse hadde jeg Petrine Stafset som lærerinne,  fra tredje til syvende klasse lærer Sigurd Vang.  Greie lærere begge to.”

Slik kan vi få et moderne møte, gjennom en minneserie på data, med ei kvinne som var med og preget livet til generasjoner av ålesundere i første halvdel av det forrige århundre. Det er svensk/norske Alf Andersson som på denne måten gir et barns opplevelse av skolehverdagen på Aspøya. Han har selvsagt mye mer å fortelle fra oppvekst, sosiale kår, skole og leik i Ålesund. Men i denne sammenhengen var det lærerinna, Petrine Stafset, som skulle fram.

  Vi er tilbake i ei tid da forskjellen mellom by og land var adskillig større enn i dag. En reise til selveste byen rundt 1920 var en begivenhet, et minne som ble bevart for resten av livet.

  Kanskje var det annerledes for Petrine. For hun kom, ble værende og ble lagt merke til. Født på Stavset i Skodje kommune i 1883, som en av sju barn; fem jenter og to gutter. Var med på det meste av arbeid heime på garden i oppveksten, som barn flest på den tida. Men som jente hadde hun ingen framtid der. Odelsretten hørte guttene til. Jentene ble gjerne -tauser; tjenestetauser eller gardstauser. Noen flyttet til byen som hushjelp, andre begynte på fabrikk. Og helst skulle de selvsagt bli gift – forsørget.

  Petrine tenkte annerledes. Hun ville utdanne seg, bli lærerinne. Snakk ikke om -lærer- for det var det karene som ble. Petrine reiste til Volda og tok lærerskolen. Siden arbeidet hun som lærerinne i hele sitt yrkesaktive liv.

  Lærerinne-karrieren i Ålesund, den nybygde steinbyen ved havet, startet i 1912. Først ved den gamle barneskolen, en av de få bygningene som sto igjen etter den katastrofale bybrannen i 1904. I 1922 sto den nye, praktfulle skolen klar til bruk. Mest som et Soria-Moria-slott, med tårn og spir som reiste seg mot himmelen. Det var hit han kom, syvåringen Alf Andersson fra Nedre Strandgate 28 i 1926. En spent førsteklassing som fikk møte lærerinnen Petrine fra Stafset.