B-logg med fole kaule

Tegner: Torstein Ulstein Kayser

“Blogg er en type nettsted for publisering av såkalte blogginnlegg eller bloggposter som vanligvis skrives av en enkeltperson eller et fåtall personer.”

Denne”inkjevetta” definisjonen av et ord, forklart med det samme ordet, var mitt første møte med en relativ ny, internasjonal motebølge innen kommunikasjon, blogging. Bloggebevegelsen, et slags mytisk brorskap for skrivetrengte, har faktisk vært ”in” ei god stund  Men noen av oss er bare litt tregere i ”pergamutten” enn andre.

“No altså”,  sa juniorsjefen i heimen truende, og hytta med en liten neve, da han i en alder av fire-fem år skulle sette seg i respekt hos storesøstrene. Nå sier jeg det samme: For ”no altså”, vil  jeg melde meg inn i  bloggerbevegelsen.  Og da, som mangeårig journalist/nysgjerrig-Per, må jeg selvsagt finne ut hvor ordet ”blogg” kommer fra.

Første forsøk er allerede nevnt. Men her er resultatet  litt mer grundig research:

Ifølge nettleksikonet Wikipedia er ”blogg” satt sammen av ordene ”web” og logg. ”Logg” var enkel innretning for å måle et skips hastighet. En treblokk festet i en tråd, som igjen var festet til skipet. Altså en enkel form for innsamling av data. Sluttinformasjonen ble skrevet ned i en perm, logg-boka. Slik kunne skipper og mannskap danne seg et bilde av seilasen gjennom ulike farvann, strømdrag og vindretninger.

I – historisk sett – nyere tid, er data blitt en del av hverdagen vår. Et verdensomspennende elektronisk bibliotek,  stappfullt av vesentlig – og uvesentlig – informasjon. Alt gjort tilgjengelig for både Pål og Kari Askeladd gjennom internett.

For meg handler det om ord. Tre bokstaver; en uskyldstro vokal og to bryske konsonanter.  Det giftigste våpen som finnes. Med konsonanter og vokaler skaper vi bilder og river ned vrangforestillinger. Ironiserer, latterliggjør, hyller og forguder. Bloggen kan blottstille et menneske inn til margen, eller kle det i skinnende rustning.

Ordet ”njet”, uttalt av en sovjetisk diktator under den kalde krigen, fikk verden til å skjelve. Mens ordet ”ja” fikk hele Norge til å bryte ut i unison jubel, da Lillehammer-OL ble kunngjort.

Likevel er det ikke alltid bloggeren som skaper illusjonen eller dess-illusjonen. Kanskje heller følgeren – tolkeren. Hva mener bloggeren? Er det som skrives uskyldig moro  eller sårer han noen med sin lett skjulte ironi? Mon tro om bloggeren mente noe annet – det er kanskje en tyrkfeil, unnskyld trykkfeil, her! Er det bloggerens feil, eller ordrettingsprogrammet?

Hva med han som ”flyttet” kommaet i  telegrammet  der det skulle det stå:

Skyt ham ikke, vent til jeg kommer.

I stedet sto der:

Skyt ham, ikke vent til jeg kommer.

Denne vandrehistoria ble til lenge før ”bloggerbegrepet” var påtenkt. Telegrafisten, han som slo feil med telegrafnøkkelen, ble dødens budbringer.  Kanskje uten at han selv noen gang fikk vite det.

Bloggen kan også være fantasiens budbringer, eller bare et ordspill bygd over en mixed salat av fakta og fiksjon. Få smilet fram gjennom ordrike bildeassosiasjoner, gi tro, skape håp eller bringe oss på randen til galskap.

For andre er bloggen som en trofast venn ved sykesenga. En bunnløs skål der du kan tømme de tunge tankene og samle de gode opplevelsene. Det finnes blogger som aldri blir glemt, selv om den som skrev de ned er borte for alltid.

I naiv optimisme om at en enkel sjel fra bygatene kan gi noe til andre gjennom slik nymotens kommunikasjon, erklærer jeg herved mitt liv som blogger for åpnet.

Og på ære og samvittighet lover jeg nå å være ferdig med alt ”snakk” om ord. Heretter blir det med ord.

Jeg har en følelse av at det kommer til å handle mye om sunnmøringer generelt, og ålesundere spesielt. Så ”ver budd”, som de sier i speideren: Faren er stor, ja overhengende, for at jeg kan komme til å lokke både deg og andre på glattisen – uten brodder!

Slikt kan det bli fole kaule av!

”Vi “sneiks” .

Hilsen

Ole M.